1 - Å planlegge. Dette er selvfølgelig ikke noe jeg kan gjøre, da ansvaret jeg har for enkelte ting her i livet som krever at hjernecellene er i sving størsteparten av tiden. Men jeg mener, hvor ofte er det egentlig ting går som planlagt? Nei, fra nå av skal jeg heller planlegge tenkelige utfall ut ifra hva jeg i utgangspunktet har planlagt, det sparer jeg sikkert masse tid på, og dessute- Erh, nevermind...
 |
2 - Fortelle folk at jeg ikke vil ha barn, de tror jo ikke på meg.
"Jeg vil ikke ha barn."
"Men en da-"
"Nei."
 |
3 - Å dvele med ting jeg uansett ikke får gjort noe med. Gjort er gjort, alle kan ikke være fornøyde med alt, alltid. Hate is baggage. Life's too short to be pissed off all the time. (American History X)
4 - Å kjefte på gjenstander når de ikke gjør som jeg vil. De hører meg ikke, de svarer meg ikke og selv om det helt sikkert har en viss underholdningsverdi, så må det høres helt idiotisk ut for uskyldige tredjeparter. Dessuten er det slitsomt!
 |
| Link |
5 - Å tro at jeg husker alt i hodet. For det gjør jeg ikke! (Memo to self: kjøp deg en almanakk) (edit: nå har jeg brukt så lang tid på å skrive dette innlegget at jeg har rukket å anskaffe meg en i mellomtiden. Go figure!)
 |
6 - Å lese kostholds-og slankeblogger. Jeg ender bare opp som å føle meg som en blåhval og det er jeg ikke! (sier mamma'n min!!)
 |
| Link |
7 - Å se Hotel Cæsar. Jeg trenger vel ikke å si så mye om hvorfor dette er noe jeg burde slutte med, annet enn at jeg er stor jente nå og strengt tatt burde brukt tiden min på andre ting... (som å se Hannah Montana istedet for!)
| Link |
8 - Å lure de stakkars leserne mine med at jeg skal blogge jevnlig. Alle skjønner at det bare er løgn og bedrag, hele greia! Det går tross alt under "planlegging", og er deretter dømt til å feile!
| Link |
9 - Å "glemme" at jeg er 22 år gammel. Stine, du kan ikke dra noe sted uten legitimasjon. Du ble tross alt spurt om legitimasjon på en j#!%a lighter på 18-årsdagen din. It's doomed. Wait, what, er jeg 22 allerede? Oh dear....
 |
| Link |
10 - Å tro at jeg er unormal fordi jeg ikke har samme tanker og meninger som "alle andre". Det er en grunn til at jeg er meg, og at resten er... alle andre!
 |
| Link |
Fin liste! :D
SvarSlettPunkt 4 kjenner jeg meg veldig igjen i, men min erfaring er at uttalte trusler av typen "Gjør som jeg vil nå ellers kaster jeg deg ut vinduet!" faktisk fungerer. For øvrig er det absolutt ingen som er "normale" så du bør heller glede deg over å være spesiell... selv om det ikke er noe spesielt ved akkurat det. :p